Steinerskolen
Steinerskolen i Bærum har adresse Grav gårdsvei 5. (Gårdsnr. 20, Bruksnr. 947)
Steinerskolen overtok i 1971 Grav gård og parkområdet som hørte til gården. I hovedbygningen på gården ble det plass til 4 klasser, mens drengestua tjente som medarbeiderbolig. I 1975 flyttet skolen inn i et nybygg, tegnet av Molle og Per Cappelen. Bygget ble kalt Cappelenbygget. Hovedbygningen ble da brukt til administrasjon og nyetablert barnehage. Skolen ble utvidet i 1987/1988 med Småklassebygget, tegnet av Jan Arve Andersen. I 1991 ble Cappelenbygget utvidet med flere klasserom. Låven ble bygget om til å huse både administrasjon og undervisningsrom etter at skolen fikk ny teater- og musikklinje på videregående trinn i 2005.
Skolen er (2019) en kombinert barne- og ungdomsskole (1−10) og videregående skole med studiespesialiseringslinje, musikklinje og teaterlinje, alle med én klasse på hvert trinn. I tillegg er to barnehager tilknyttet skolen. Skolen har fritidshjem for 1.−4. klasse. Skolen hadde ca. 203 elever i barne- og ungdomsskolen i skoleåret 2022/2023.
Skolen ble til etter initiativ fra lærere ved Steinerskolen i Oslo som hadde mange Bærumsbarn i sine klasser. De mest aktive lærerne var Lydia Høst, Christian Smit og Liv Breidvik. Med god hjelp fra Bærum kommune (ved skolesjef Thorleif Øisang) og foreldrerepresentanter i stiftelsesstyret (Bernhard Lindvik og Ole Martin Siem) kunne skolen etablere seg på Grav gård i 1971.
I Steinerbladet finner vi en kort beskrivelse av de metoder, pedagogikken, steinerskolen er baser på. Nedenfor står et utdrag av de første sidene i dette bladet:
"I de første klassetrinn skal elevene i steinerskolen møte den sansbare verden før de møter abstraksjoner og teorier. Barn lærer uanstrengt så lenge lærerne lykkes i å holde undringen og interessen levende. Ved å la sansene få fortrinn, reduseres ikke fenomener til tørre fakta, men bevarer sin frodighet som del av barnas omgivelser.
I alle fag på steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete; det som kan sanses, oppleves og erfares, til begreper, abstraksjoner og teori. Men i takt med at barn blir ungdom, utvikles evne og lyst til abstrakt tenkning, og i tråd med elevenes utvikling øker omfanget av teori i undervisningen. Tillit til egne sanseinntrykk og erfaringer gir barn trygghet til å bearbeide fagenes innhold på en selvstendig måte. Slik skapes i mindre grad respekt for innarbeidede "sannheter" og tolkninger, derimot et større rom for å tenke nye tanker. Her ligger en av de viktigste forutsetningene for nysgjerrighet og lærelyst. I steinerpedagogikken trekkes det en sammenheng mellom det unge barnets tillit til egen sansning og ungdommens tillit til egen tenkning.
Kunnskap er et sentralt mål i en steinerskole, men kunnskap er til for å kunne bearbeide forhold rundt oss, og må ikke forveksles med fakta. For verden endrer seg, det som var viktig i går er kanskje glemt i morgen. Det eleven har bruk for, er interesse for verden, god vurderingsevne og selvstendig tenkning. Steinerskolens metode for å stimulere nysgjerrighet og interesse har livsløpet som horisont."
Kilder:
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
